mandag 28. juni 2010

All your searches are belong to us

19. juni presenterte EU-politikerne Tiziano Motti og Anna Záborská et forslag om å utvide Datalagringsdirektivet til også å omfatte søkemotorer;
2. Asks the Council and the Commission to implement Directive 2006/24/EC and extend it
to search engines in order to tackle online child pornography and sex offending rapidly
and effectively;
 I likhet med Helga Pedersen, gjør de det for barnas beste. -Redder vi et barn, er det verdt det, har hun tidligere uttalt.

Tiziano og Anna er neppe noen teknologer. Jeg velger i alle fall å tro at de ikke har særlig teknisk innsikt med tanke på utspillet de kom med.

Ikke har de uttalt hva slags søkedata det er snakk om - ut over at det skal brukes til å håndtere online barneporno og seksuelle overgrep. Ei heller hvem som skal håndtere lagringen av slike søk. Og på toppen av kransekaka mangler en definisjon på søkemotor.

En søkemotor er nemlig mer enn Google. Ja, faktisk er en søkemotor mer enn Bing, Yahoo og Kvasir også. Tygg litt på ordet. Er det ikke betegnende at ordet er sammensatt av ordene søke og motor? Altså en motor som søker? I overført betydning - et dataprogram som søker.

Slik teksten til Motti og Záborská står nå, gjelder forslaget alle søkemotorer. Alle dataprogram som søker. I og med at det skal brukes til å håndtere online barneporno og seksuelle overgrep, kan vi begrense det til å gjelde alle dataprogram som søker online.

Det er mange, det.

Det er de åpenbare - søkemotorene vi bruker for å finne informasjon på nettet. De jeg nevnte tidligere. De indekserer nettet, og gjør det enklere for oss å finne de nettsidene vi er på utkikk etter. Men de er ikke de eneste. Wikipedia har en liste over forskjellige søkemotorer. Den er neppe komplett. Det skal ikke så mye kompetanse til for å bygge en søkemotor som jobber seg gjennom nettet og bygger opp en søkbar database.

Men det stopper ikke der. Åneida! De fleste nettsted av en viss størrelse, og med respekt for brukerne, tilbyr muligheten til å søke på siden sin. Mange bruker teknologi tilbydd av de store - eksempelvis bruker VG Nett Google som sin leverandør av søkeresultat. Mens andre bruker egne søkemotorer tilknyttet publiseringssystemet sitt.

Nå må da vel alle mulige søkemotorer være omtalt? Åneida! Alle dynamiske nettsider omfattes også slik teksten er skrevet i dag. Alle dynamiske nettsider bygges opp på bakgrunn av gitte parametre ("søkeord"). Et typisk dynamisk nettsted henter ut tittel, bilde og ingress basert på gitte parametre, eksempelvis de ti nyeste artiklene i kategorien "musikk" publisert av "musiker".

Det er også det som skjer når du logger inn på en nettside. Om det er Facebook, Altinn eller Gmail kommer på det samme. Prosedyren er den samme. Når du logger inn, sender du brukernavn og passord til systemet. Systemet søker etter en kobling mellom brukernavn og passord, og presenterer et resultat ut fra om koblingen ble funnet eller ei.

I mine øyne, er alle sider som håndterer HTTP POST og HTTP GET-protokollene en form for søkemotor. Det vil si så å si alle.

I mitt hode vil altså de to smartingene overvåke så å si hele internett.

De sier ikke hvem som skal lagre disse søkene. Det har blitt foreslått på Twitter at søkemotorene selv skal lagre søkene. Men hvem skal overvåke og pålegge søkemotorene å gjøre det når det, slik teksten er nå, kan omfatte alle dynamiske sider på internett? Og har EU-/EØS-landene jurisdiksjon til å pålegge utenlandske selskap slike krav?

Det tror jeg ikke vil være gjennomførbart.

Det jeg tror kan være gjennomførbart, er at ISP'ene lagrer alle HTTP requester sammen med resten av DLD-materialet.

At det innebærer at ISP'ene, og deretter politiet, vil få tilgang til alle dine bevegelser på nettet, dine søk og dine brukernavn og passord, får så være. For vårt eget personvern er vel ikke så viktig så lenge vi kan redde et barn. Eller hva?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar