onsdag 22. desember 2010

Overvåkningsevangeliet

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Den europeiske union om at hele Europa skulle loggføres i Datalagringsdirektivet. Denne første loggføringen ble innført mens Stoltenberg var landshøvding i Norvegr. Og nesten alle i de europeiske lender ofret velvillig sin egen integritet til fordel for storsamfunnets kamp mot terror og alvorlig kriminalitet. Stoltenberg sendte sine undersåtter på signingsferd rundt om i landet, siden han var av norvegiansk hærkomst, for å overbevise folket om at også de måtte ofre sin integritet. Og mens de var på reise, kom undersåtten Helga Pedersen med den overbevisende frasen "Redder vi et barn..." For overgrep mot barn forekommer ikke før bildebevis av overgrepet blir spredt.

Det var noen hyrder der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over integriteten sin. Med et stod en Arbeiderpartirepresentant foran dem, og overvåkingstrangen lyste om dem. De ble meget forferdet. Men representanten sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: Nå skal alle deres handlinger på nett og mobil lagres i 6 til 12 måneder; Dette er løsningen, frelsen. Og dette skal dere ha til tegn: Det er ikke snakk om overvåkning av alle landets borgere, men om utsatt sletting av lagrede data." Med ett var representanten omgitt av en pretensiøs hærskare, som lovpriste direktivet og sang:
"Ære være total kontroll og fred på jorden blant mennesker som har forkastet sin integritet."

Da representantene hadde forlatt dem og vendt tilbake til moderpartiet, sa hyrdene til hverandre: "La oss se litt nærmere på dette Datalagringsdirektivet, om det er så fantastisk som Arbeiderpartiet har kunngjort oss." Og de skyndte seg av sted og fant direktivet på Internettet. Da de fikk se det, fortalte de alt som var blitt sagt til dem om dette såkalte underet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte og sammen ble de sikre på at direktivet ikke var godt for menneskeheten. De leste høyt fra Menneskerettighetene, og skuet bort på Germania, som hadde forkastet direktivet til fordel for personvernet. Men Stoltenberg, som hadde hatt innsyn i samtalene, stengte dette ute fra sitt hjerte uten å grunne på det. Senere vedtok Stoltenberg i Regjering at direktivet skulle innføres. Hyrdene trakk seg tilbake, mens de priste og lovet Menneskerettigheten, og lovte at det de hadde hørt og sett skulle spres videre, som det var spredt til dem.