SOSIALPORNOGRAFI!, ropte en bekjent av meg da det ble snakk om Facebook. Der skulle vedkommende aldri sette sine digitale føtter!
Mulig vedkommende hadde lest litt for mange sosiale fadeser på Failbooking, Lamebook eller Facebookfails.
Også på Twitter foregår åpenlyse såpeoperaer - til forlystelse for de interesserte. På nettsteder som penest.no og HOTorNOT kan man la narsissismen flyte fritt. Chatroulette tiltrekker seg musikere og personer totalt blottet for skam.
Tilbudene er tilgjengelige. Over hele internett. For enhver smak. Men er det slik at alle som legger ut et bilde eller en statusoppdatering på Faceboook havner på Lamebook? Kunne Twitter like gjerne hett Dramaqueen Paradise? Får alle på penest.no eller HOTorNOT toppscore og økt selvtillit? Leker alle på Chatroulette med "instrumentene" sine?
Jeg opplever ikke sosiale medier slik.
Facebookoppdateringene til mine venner går i trivielle ting - som å være sliten etter et vårkurs, venner som finner sammen eller muligens årets siste skitur.
Personene jeg har valgt å følge på Twitter har heller ikke laget det helt store rabalderet. Det diskuteres, det er uenighet. Men å kalle noen av dem for dramaqueens vil være å dra strikken uendelig langt. De lærer meg forøvrig villig opp i tema som interesserer meg.
Eistein Guldseth skrev et blogginnlegg hvor han spør om sosiale medier var mer sosiale før. Jeg mener han tar feil. Sosiale medier som plattform gir i økende grad mulighet for å være sosial. Tjenester som går parallelt med de tjenestene jeg har nevnt, og tjenester som går i helt andre retninger, finnes i hopetall.
Og som jeg skriver i svaret til ham - Jeg mener det er menneskene som benytter de sosiale mediene som gjør dem sosiale. Ikke tjenestene i seg selv.
Det er opp til deg og meg om vi vil uttrykke sosialpornografisk narsissisme. Men det er ikke opp til deg eller meg om vi blir hørt. I motsetning til mer tradisjonelle medier, skumleser vi på nett - søker etter stikkord som opptar oss. Det er derfor også opp til deg og meg om vi vil oppfatte våre medmenneskers sosialpornografi.
Det mener jeg stiller i kontrast til tradisjonelle medier - hvor realityserier fyller eteren og avisene melker realitydeltakerne for det de er verdt. Her får jeg full pakke, forutbestemt av produsenten. Her kan ikke jeg gå inn og bare følge én eller to personer, og la de andre seile sin egen sjø.
Da blir valget å se eller ikke se, lese eller ikke lese. Og jøje meg hvor enkelt det er å skifte kanal eller lese en annen avis istedet. Så får det være opp til alle og enhver å bestemme seg for hvor sosialpornografien lever best.
søndag 21. mars 2010
lørdag 13. mars 2010
Tilbake til fremtiden
Eric Arthur Blair aka George Orwell skrev i 1949 fremtidsromanen 1984 - en roman som omhandler et totalitært system hvor individets rettigheter er så godt som ikke-eksisterende.
Romanen har blitt plukket fram som et skrekkeksempel på hvordan internett kan utvikle seg, hvor man i samme åndedrag har ledd lett over hvor flåsete og usannsynlig det er. Internett er jo så stort!
Nå er kanskje situasjonen nærmere enn mange skulle tro. I Norge har man i det siste diskutert innføringen av Datalagringsdirektivet, som har som oppgave å gjøre våre kommunikasjonsvaner lettere tilgjengelige for lovens lange arm. Tilhengerne av direktivet har gjort sitt for å selge det inn til Hvermannsen ved å koble det til overgrepssaker. Motstanderne lurer på hvor personvernet tar veien. For det er jo ikke slik at bare de slemme skal overvåkes. Neida, her skal vi overvåkes alle mann, om vi overgriper, blir overgrepet eller bare leser om det i avisa. Helga Pedersen (Ap) sa tidlig i debatten om DLD at man skulle redde barn fra barnepornoen med direktivet. Nå nylig kritiserte IKT-etterforsker Lars Eirik Nilssen mangelen på direktivet, og ga det så godt som skylden for at de ikke fikk spore 30 e-postadresser til potensielle overgrepsofre. At DLD ikke gjelder for web-baserte tjenester, som e-post via Hotmail, eller IM-tjenster, som MSN Messenger, nevnte han ikke. Mulig han ikke visste, mulig han ikke forstod.
Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund uttalte noen dager senere at det er viktig å innføre DLD nå, for deretter å tette hullene senere. Men Norge har ikke jurisdiksjon overfor utenlandske selskap. Så hvordan Johannessen tenker å hente ut informasjon om potensielle overgripere og ofre fra selskap som tilbyr nevnte kommunikasjonstjenester, skjønner neimen ikke jeg.
Om han da ikke har tenkt å forby nordmenn å benytte seg av utenlandske tjenester som lar deg kommunisere med andre. For sensur er jo ikke noe nytt på internett. Store, stygge Kina er vel velkjent for alle med sin vederstyggelige sensur av alt som kan være så uheldig å kritisere styre og stell. Men slik kan vi vel ikke ha det i Norge? Vi er jo en del av det frie Vesten! Her godtar vi at Kripos sensurerer tilgangen vår til kjente barneporno-adresser. En holdning man deler mange steder i Vesten, deriblant Australia. Men de har jo Kina som forbilde.
Mens vi i Norge har kranglet om mulighetene til å lagre bare litt personlig materiale litt lenger enn hva som ofte allerede er tilfelle, og i tillegg gjøre det mer tilgjengelig, snakker resten av verden om å overvåke enda mer. Skjult i de hemmelige forhandligene rundt Anti Counterfeit Trade Agreemente (ACTA) ligger det tiltak for å verne om opphavsretten. I og for seg kanskje en god tanke for de som blir utsatt for piratkopiering. Akkurat som at det helt sikkert er helt ubeskrivelig å bli utsatt for seksuelle overgrep, uten sammenligning forøvrig. ACTA vil legge ansvaret for overvåkningen over på ISP'ene. Din leverandør av kommunikasjon til omverdenen, som i bunn og grunn vet alt du foretar deg, skal være den som sier om det du gjør er lov eller ei. Og er det ikke lov, klipper de snora - og du blir overlatt til deg selv uten nettforbindelse, ikke ulikt Three Strikes-loven de ville innføre i Frankrike. Man kan spørre seg hvor rettferdig det er at en hel husholdning blir straffet for noe kanskje én i husholdningen har gjort. Og at ACTA bryter med mange lands lover er visst ikke så viktig. Hvordan blir det for eksempel i Finland, hvor alle borgere nå har en lovfestet rett til å ha tilgang til internett?
Ikke nok med at ACTA vil kontrollere deg når du sitter hjemme eller på jobb. Også på grensa skal du kontrolleres. For hvem vet hva du har liggende av filer på harddisken, MP3-spilleren eller på mobilen som kan være illegalt å ta med seg inn på fremmed jord? Hva om filer du trodde du hadde tilgang til på lovlig vis i Norge ikke viste seg å være tilgjengelige i landet du reiste til? Hva om du tar med deg Mein Kampf, som er ulovlig å distribuere og kopiere i Tyskland, til, nettopp, Tyskland?
Sensur av innhold ser forøvrig også ut til å bre om seg til å gjelde gadgetprodusenter. Apple, ikke helt ukjent produsent av iPhone, iPad og iPod, har i det siste sensurert nakenhet. De har gått så langt at de sensurerer applikasjoner til tyske Stern og Spiegel. Det som er litt underlig, er at Apple lar Playboy og FHM få beholde sine.
Amazon har også allerede fjernet innhold. Bøker brukerne i god tro hadde kjøpt til sine Kindle leseplater uten å si fra til brukerne først. Ironisk nok gjaldt det Orwells bøker Kamerat Napoleon og 1984.
Romanen har blitt plukket fram som et skrekkeksempel på hvordan internett kan utvikle seg, hvor man i samme åndedrag har ledd lett over hvor flåsete og usannsynlig det er. Internett er jo så stort!
Nå er kanskje situasjonen nærmere enn mange skulle tro. I Norge har man i det siste diskutert innføringen av Datalagringsdirektivet, som har som oppgave å gjøre våre kommunikasjonsvaner lettere tilgjengelige for lovens lange arm. Tilhengerne av direktivet har gjort sitt for å selge det inn til Hvermannsen ved å koble det til overgrepssaker. Motstanderne lurer på hvor personvernet tar veien. For det er jo ikke slik at bare de slemme skal overvåkes. Neida, her skal vi overvåkes alle mann, om vi overgriper, blir overgrepet eller bare leser om det i avisa. Helga Pedersen (Ap) sa tidlig i debatten om DLD at man skulle redde barn fra barnepornoen med direktivet. Nå nylig kritiserte IKT-etterforsker Lars Eirik Nilssen mangelen på direktivet, og ga det så godt som skylden for at de ikke fikk spore 30 e-postadresser til potensielle overgrepsofre. At DLD ikke gjelder for web-baserte tjenester, som e-post via Hotmail, eller IM-tjenster, som MSN Messenger, nevnte han ikke. Mulig han ikke visste, mulig han ikke forstod.
Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund uttalte noen dager senere at det er viktig å innføre DLD nå, for deretter å tette hullene senere. Men Norge har ikke jurisdiksjon overfor utenlandske selskap. Så hvordan Johannessen tenker å hente ut informasjon om potensielle overgripere og ofre fra selskap som tilbyr nevnte kommunikasjonstjenester, skjønner neimen ikke jeg.
Om han da ikke har tenkt å forby nordmenn å benytte seg av utenlandske tjenester som lar deg kommunisere med andre. For sensur er jo ikke noe nytt på internett. Store, stygge Kina er vel velkjent for alle med sin vederstyggelige sensur av alt som kan være så uheldig å kritisere styre og stell. Men slik kan vi vel ikke ha det i Norge? Vi er jo en del av det frie Vesten! Her godtar vi at Kripos sensurerer tilgangen vår til kjente barneporno-adresser. En holdning man deler mange steder i Vesten, deriblant Australia. Men de har jo Kina som forbilde.
Mens vi i Norge har kranglet om mulighetene til å lagre bare litt personlig materiale litt lenger enn hva som ofte allerede er tilfelle, og i tillegg gjøre det mer tilgjengelig, snakker resten av verden om å overvåke enda mer. Skjult i de hemmelige forhandligene rundt Anti Counterfeit Trade Agreemente (ACTA) ligger det tiltak for å verne om opphavsretten. I og for seg kanskje en god tanke for de som blir utsatt for piratkopiering. Akkurat som at det helt sikkert er helt ubeskrivelig å bli utsatt for seksuelle overgrep, uten sammenligning forøvrig. ACTA vil legge ansvaret for overvåkningen over på ISP'ene. Din leverandør av kommunikasjon til omverdenen, som i bunn og grunn vet alt du foretar deg, skal være den som sier om det du gjør er lov eller ei. Og er det ikke lov, klipper de snora - og du blir overlatt til deg selv uten nettforbindelse, ikke ulikt Three Strikes-loven de ville innføre i Frankrike. Man kan spørre seg hvor rettferdig det er at en hel husholdning blir straffet for noe kanskje én i husholdningen har gjort. Og at ACTA bryter med mange lands lover er visst ikke så viktig. Hvordan blir det for eksempel i Finland, hvor alle borgere nå har en lovfestet rett til å ha tilgang til internett?
Ikke nok med at ACTA vil kontrollere deg når du sitter hjemme eller på jobb. Også på grensa skal du kontrolleres. For hvem vet hva du har liggende av filer på harddisken, MP3-spilleren eller på mobilen som kan være illegalt å ta med seg inn på fremmed jord? Hva om filer du trodde du hadde tilgang til på lovlig vis i Norge ikke viste seg å være tilgjengelige i landet du reiste til? Hva om du tar med deg Mein Kampf, som er ulovlig å distribuere og kopiere i Tyskland, til, nettopp, Tyskland?
Sensur av innhold ser forøvrig også ut til å bre om seg til å gjelde gadgetprodusenter. Apple, ikke helt ukjent produsent av iPhone, iPad og iPod, har i det siste sensurert nakenhet. De har gått så langt at de sensurerer applikasjoner til tyske Stern og Spiegel. Det som er litt underlig, er at Apple lar Playboy og FHM få beholde sine.
Amazon har også allerede fjernet innhold. Bøker brukerne i god tro hadde kjøpt til sine Kindle leseplater uten å si fra til brukerne først. Ironisk nok gjaldt det Orwells bøker Kamerat Napoleon og 1984.
Abonner på:
Innlegg (Atom)