De sosialpornografiske medier

SOSIALPORNOGRAFI!, ropte en bekjent av meg da det ble snakk om Facebook. Der skulle vedkommende aldri sette sine digitale føtter!

Mulig vedkommende hadde lest litt for mange sosiale fadeser på Failbooking, Lamebook eller Facebookfails.

Også på Twitter foregår åpenlyse såpeoperaer - til forlystelse for de interesserte. På nettsteder som penest.no og HOTorNOT kan man la narsissismen flyte fritt. Chatroulette tiltrekker seg musikere og personer totalt blottet for skam.

Tilbudene er tilgjengelige. Over hele internett. For enhver smak. Men er det slik at alle som legger ut et bilde eller en statusoppdatering på Faceboook havner på Lamebook? Kunne Twitter like gjerne hett Dramaqueen Paradise? Får alle på penest.no eller HOTorNOT toppscore og økt selvtillit? Leker alle på Chatroulette med "instrumentene" sine?

Jeg opplever ikke sosiale medier slik.

Facebookoppdateringene til mine venner går i trivielle ting - som å være sliten etter et vårkurs, venner som finner sammen eller muligens årets siste skitur.

Personene jeg har valgt å følge på Twitter har heller ikke laget det helt store rabalderet. Det diskuteres, det er uenighet. Men å kalle noen av dem for dramaqueens vil være å dra strikken uendelig langt. De lærer meg forøvrig villig opp i tema som interesserer meg.

Eistein Guldseth skrev et blogginnlegg hvor han spør om sosiale medier var mer sosiale før. Jeg mener han tar feil. Sosiale medier som plattform gir i økende grad mulighet for å være sosial. Tjenester som går parallelt med de tjenestene jeg har nevnt, og tjenester som går i helt andre retninger, finnes i hopetall.

Og som jeg skriver i svaret til ham - Jeg mener det er menneskene som benytter de sosiale mediene som gjør dem sosiale. Ikke tjenestene i seg selv.

Det er opp til deg og meg om vi vil uttrykke sosialpornografisk narsissisme. Men det er ikke opp til deg eller meg om vi blir hørt. I motsetning til mer tradisjonelle medier, skumleser vi på nett - søker etter stikkord som opptar oss. Det er derfor også opp til deg og meg om vi vil oppfatte våre medmenneskers sosialpornografi.

Det mener jeg stiller i kontrast til tradisjonelle medier - hvor realityserier fyller eteren og avisene melker realitydeltakerne for det de er verdt. Her får jeg full pakke, forutbestemt av produsenten. Her kan ikke jeg gå inn og bare følge én eller to personer, og la de andre seile sin egen sjø.

Da blir valget å se eller ikke se, lese eller ikke lese. Og jøje meg hvor enkelt det er å skifte kanal eller lese en annen avis istedet. Så får det være opp til alle og enhver å bestemme seg for hvor sosialpornografien lever best.